Søndag, sladder og regn

Fire heldige utvalge møtte opp til dagens klubbdykk i et vær som gjorde at det gjaldt å få på tørrdrakten før båten ble rigget klar for tur.

Da det var Vegard T og Henrik som stod for tidsstyringen ble avgang kvart over elleve før Loffå satte kursen for Persholmen. På Persholmen var det faktisk en god del strøm, men ikke mer enn at Robert og Tor hoppet i sjøen, og tok seg et kamskjelldykk. 43 min senere kom de opp og kunne rapportere om dårlig sikt ned til 15-20 meter, men mye kamskjell.

Henrik og Vegard skulle trene litt på flaskerotasjon, så med 3 stager og dubbelpacket forsvant de ned til 15 meter. Her ble en bøye sendt til overflaten for å være referanse, og de to nevnte herrer øvde på å flytte flasker. Å si at det gikk smertefritt ville være å overdrive, men flaskene ble da med hjem igjen også. Vel oppe på overflaten hadde strømmen snudd, og båten som lå på svai hadde nå flyttet seg 15-20 meter. Det ble altså en liten svømmetur i dag også.

Det høljet ned på vegen hjem, og regndråper merkes i 19-20 knop. Men, tilbake på klubbhuset var alt fryd og gammen. Loffå fikk litt ekstra TLC i form av en støvsuger, det er tydelig at vannet fortsatt finner veien ned i motorrommet.

Til neste båtfører (onsdagsdykket), dere bør kjøre via Vassøy, det begynner å bli lite fuel.

V.Thise

Kinovisning: Diving into the unknown

Stavanger Dykkerklubb inviterer til visning av «Diving into the Unknown» 31. Mai, klokken 20.30 i Stavanger Kino.
Billettpris er 150,- og billetten må forhåndsbestilles her.

Billettsalget åpner klokken 18.00 Mandag 16. Mai, og man kan kjøpe 2 billetter i hver transaksjon.

Det blir kun gjennomført forhåndssalg pga høy interesse. Det er ikke mulig å kjøpe billetter i døren, med mindre det skulle være ledige plasser.

Vi har en kapasitet på inntil 84 personer.

Vel møtt – og spre gjerne budskapet til din dykkerklubb eller dine dykkervenner.

Arrangementet er åpent for alle, enten man er medlem eller ikke

Man mottar betalte billetter pr e-post. Print ut disse, eller ta dem med på en smarttelefon.

Lørdagssladder

Kåre og Vegard ville en tur på fjorden, og la derfor ut en reservasjon på hjemmesidene. Christina og Steinar fant ut at det var på tide å ta årets første dykk, og hang seg på. På grunn av vind og mengden dykk for året gikk turen til Hellesøy. Anker og landtau ble benyttet, og det ble gitt opplæring i bruk av VHF og alarmplan.

Etter sedvanlig somling fra Thise sin side kom Kåre og Vegard seg i vannet, slik at treningen på oppstigninger kunne starte. Det viste seg å være en grei dag å trene oppstigning på, da sikten var 5-7 meter ned til 20 meter. Etter 50 min var pulje 1 ferdig, og pulje 2 gjorde seg klar. Vinden, som yr.no hadde lovet til kvelden, bestemte seg for å stikke innom, så det ble litt mer bølger enn beregnet.


Christina hadde bestemt seg for at det var sommer, noe som gjorde at hun etter 16 min begynte å kjenne at 6-7 grader i vannet nødvendigvis ikke samsvarte med temperaturen i solveggen. Dykket ble likevel over halvtimen langt, da det trengtes litt tid til øving med SMB.

Deretter gikk turen hjem i herlig solskinn, og livet er når alt kommer til alt ganske herlig!

 

Vårstemning, klubbdykk og krabbefrigjøring

Våren slo i bordet med kanskje den fineste dagen vi har hatt hittil i år, så det er bare naturlig at hele tre – tallet 3 – dykkere møtte til klubbdykk. Robert, Anna og Vegard sendte en stille tanke til de tusen busker, biler og bed som antakelig fikk velfortjent tilsyn etter en hard vestlandsvinter.

Klubben hadde mottatt bekymringsmelding fra en dykker som hadde observert et garn som bedrev ugagn ved Line, like nord for Persholmen, så valget av dykkemål var enkelt.

Med Lophelia bastet og bundet med landtau og dregg bar det i drinken. Takket være Thorsens vanvittige navigasjons- og kartleserferdigheter (av onde tunger ofte kalt «flaks») lå dreggen bare et par meter fra det tyvaktige garnet. Synet av garnet begynte som skrekkelig, eskalerte til grotesk, så videre til ubegripelig, og endte til slutt opp på absurd, like utenfor enden av skalaen; garnet slanget seg nedover fra 9 til 19 meter, og perlene lå som krabber på en snor. Nå er det hele gjengitt på lettbeint og underholdende vis, men la protokollen vise at synet av så mye unødvendig krabbedød var hjerteskjærende.

Teamet innså fort at det var fåfengt å håpe at man skulle klare å skjære krabbene løs der garnet lå, så styggedommen ble samlet sammen, flyttet til båten og hevet langs dreggtauet. Anna takket for laget og krabbet opp i båten, mens Robert og Thorsen tok en liten runde for å såkalt roe cella. Under sikkerhetsstoppet ble en håndfull krabber frigjort fra garnet, men de 6 gradene i vannet begynte å merkes.

Vel oppe i båten ble det besluttet å gå sporenstreks tilbake til klubben, og forsøke å frigjøre noen flere krabber der. Totalt ble drøyt 15 krabber skåret, klippet og forhandlet ut av garnet, men det store flertallet var døde før garnet ble tatt opp, eller takket for seg i løpet av operasjonen.

Og alle var enige om at det var en nydelig dag for fæle ting (seriøst – været var dritfint!).

DSC_0001 DSC_0003