Vårstemning, klubbdykk og krabbefrigjøring

Våren slo i bordet med kanskje den fineste dagen vi har hatt hittil i år, så det er bare naturlig at hele tre – tallet 3 – dykkere møtte til klubbdykk. Robert, Anna og Vegard sendte en stille tanke til de tusen busker, biler og bed som antakelig fikk velfortjent tilsyn etter en hard vestlandsvinter.

Klubben hadde mottatt bekymringsmelding fra en dykker som hadde observert et garn som bedrev ugagn ved Line, like nord for Persholmen, så valget av dykkemål var enkelt.

Med Lophelia bastet og bundet med landtau og dregg bar det i drinken. Takket være Thorsens vanvittige navigasjons- og kartleserferdigheter (av onde tunger ofte kalt «flaks») lå dreggen bare et par meter fra det tyvaktige garnet. Synet av garnet begynte som skrekkelig, eskalerte til grotesk, så videre til ubegripelig, og endte til slutt opp på absurd, like utenfor enden av skalaen; garnet slanget seg nedover fra 9 til 19 meter, og perlene lå som krabber på en snor. Nå er det hele gjengitt på lettbeint og underholdende vis, men la protokollen vise at synet av så mye unødvendig krabbedød var hjerteskjærende.

Teamet innså fort at det var fåfengt å håpe at man skulle klare å skjære krabbene løs der garnet lå, så styggedommen ble samlet sammen, flyttet til båten og hevet langs dreggtauet. Anna takket for laget og krabbet opp i båten, mens Robert og Thorsen tok en liten runde for å såkalt roe cella. Under sikkerhetsstoppet ble en håndfull krabber frigjort fra garnet, men de 6 gradene i vannet begynte å merkes.

Vel oppe i båten ble det besluttet å gå sporenstreks tilbake til klubben, og forsøke å frigjøre noen flere krabber der. Totalt ble drøyt 15 krabber skåret, klippet og forhandlet ut av garnet, men det store flertallet var døde før garnet ble tatt opp, eller takket for seg i løpet av operasjonen.

Og alle var enige om at det var en nydelig dag for fæle ting (seriøst – været var dritfint!).

DSC_0001 DSC_0003

 

Klubbdykk søndag 3.april

En hjemvendt grottedykker har levert noen ord fra søndagens klubbdykk.

2 personer møtte opp tidlig, en halvtidlig og 2 litt sent, noe som gjorde at tilsammen fem personer satte kursen mot vraket ved innseilingen til Hillevågsvannet.

Vraket er en gammel skøyte, og den sank ved kai. Det er ikke særlig mye å se på lengre, og  det forfaller fort. Vaskemaskinen som stod inne i overbygningen i fjor, ligger nå på havbunnen. Etter 10 min blir det litt kjedelig, og vi drar avgårde langs skrot og søppel som folk har dumpet. På returen finner vi to teiner, en tar vi med, en fester vi bøye på, så begge kommer til overflaten, og klubben blir noen hundre kroner rikere.

Sikten var vel 8-12 meter, før svømmeføttene til #nonamediver vrivlet opp silt. Kan være lurt å se seg bakover for å sjekke at en ikke lager snøstorm til buddyen. Vanntemperatur 6 grader, så begge team nøyde seg med 30-35 min i vannet.

Takk for en fin dag!

Vegard Thise

PS:Minner om månedsmøte på klubbhuset mandag 4.april kl 19.00

Sikten er tilbake… !!

Onsdag 16. mars var det atter en gang klart for klubbdykk. Med et øye på GPSen og et øye inn i tåkehavet gikk ferden utover byfjorden. Gryta var målet og plutselig kom den ut av tåken som et spøkelsesfyr.

Øysten, Tormod og Vidar var første par ut og spenningen var stor når vi skrudde på lyktene. Våroppblomstringen av alger har vært i full gang og ryktet fortalte at de brune snotteklysene var i ferd med å synke til bunns. Ryktet stemte og sikten var upåklagelig, Med kjølige 5 grader var det ikke så mye liv, men fotografen fant nå noen nakensnegler og andre små ting. Diverse tau lå ut over bunnen, men dessverre (for klubbkassen) var det ikke noen spøkelsesteiner i enden.

Etter 50 minutter dykketid var det flere forsøk på OL-floka som indikerte at kaffe i Lophelia var neste post på programmet. Terry og Jan Børge tok neste skift. Selv med drakten halvfull av 5 grader kaldt sjøvann så var humøret på topp hos Jan Børge som gledet seg over ny glidelås på tørrdrakten.

Ulke_sidefinne_Gryta_160316_1 Tangstikling_gryta_160316_1

Ryddeaksjon Natvigs Minde

Stavanger Dykkerklubb med samarbeidspartnere har fått TV-tid og omtale i forbindelse med kommende opprydningsaksjon på Natvigs Minde. Se innslaget fra TV Vest her

Dykkere i Stavanger, Gjesdal og Havhesten dykkerklubb inviterer opprydningsaksjonen ved Natvigs Minde. Ryfylke Friluftsråd stiller med båt og krane for fjerning av søppel. Natvigs Minde stiller med dugnadsmat. Dykkernes jobb blir å fylle opp de spesiallagde UV-søppeldunkene.

Vi møtes 4.mars kl 9 på klubbhuset og frakter folk og utstyr over etterhvert som vi er klare.

Søppel_natvigsminde_230116_3UV-Søppelbøtte_dykker_Jan_Børge_Sætre_Natvigs_Minde_140216_1

Søndagsladder 21.februar

Kom regn, kom hagl, kom vindkast som pirker faretruende i malingen som skaller av på døra på klubbhuset – det er klubbdykk med SDK. Det er noe som heter dårlige klær, men de tar man ikke med seg når man skal ut og dykke.Med fem sjeler ombord gikk turen til Gulaskjer, like nord for Vassøy.

Første pulje ut var Anna, Vegard og Vidar. De hadde en så klar idé om hvilken retning de skulle, så med kompass stilt gikk kursen støtt ut over sandbunnen. Det skulle resultere i 40 minutters ørkenvandring (slikt skjer når men med langt skjegg skal styre retningen turen), hvor høydepunktene var en sementblander og en murerbalje med pent nedpakket trollgarn, som dessverre ikke lot seg medbringe på noe fornuftig eller forsvarlig vis. Tilbake ved dreggen oppdaget de heldigvis nok et trollgarn, denne gang ikke like pent nedpakket. Blekkulf-protokoll ble umiddelbart iverksatt, og snart var utysket markert med bøye og klargjort for å dras opp.
Like ved båten skulle det også vise seg å være en godt taregrodd rygg, med en vesentlig nakensneglebefolkning. Vidar prøvde så godt han kunne å fortrenge at han hadde kastet vekk mesteparten av bunntida på å beskue sand, og gjorde det beste ut av det gjenstående kvarteret.

Mens Vidar knipset nudies fant Anna ut at nok var nok, og klatret opp i båten for å sende avgårde Rasmus og Viggo. De tok ikke konsekvensene av Annas avmålte begeistring for dykkeruta, så de satte selv avgårde ut på den sandkledde langgrunna. Etter en halvtimes tid på ca tolv meters dyp, og med én noe fuktig tørrhanske, kom de to til overflaten igjen. Heldigvis var det nok kaffe ombord til å forsyne en morgenflygning til Amsterdam, så det var anledning til å drikke seg varm(ere, og tissetrengt) på turen tilbake til klubbhuset.

 

Adalaria proxima_Guleskjera_210216_1 Busksnegl_Guleskjera_210216_1 Polycera quadrilineata_Guleskjera_210216_1 Polycera quadrilineata_Guleskjera_210216_3